Vi tenkte på å bygge kraftverket på 2000 tallet. Vi så på størrelser og landet på kraftverket slik det er i dag.
Konsesjon ble søkt i 2003, den kom i 2004. Det første vi gjorde var å lage et fall-lag sammen med alle grunneiere.
I februar 2008 var det klart til oppstart.
Da vi starta med å bygge kraftverket, så ble det samhold i bygda av alle vi som var med på det. Det var jo mye møteaktivitet for å finne ut hvordan vi skulle gjøre det. Det som er spesielt med dette kraftverket er at det er veldig lang rørgate, litt over 3 kilometer lang og ganske bra fall, 330 meter.
Da anlegget ble ferdig ble det jeg som skulle stå for drifta, og det har jeg drevet med siden oppstart. Det å renske rista oppi dammen og se etter is og slikt, og se til nede i kraftstasjonen. Det er smøring en dag i uken og jeg sjekker temperaturer på lagrer, trafoer og annet. Jeg vil at anlegget skal gå uten uønskede stopp.
For bygda Reinli
Kraftverket betyr mye for bygda. Det gir et samhold rundt et felles prosjekt som bidrar til en grønn og fornybar energi.
Det som er veldig spesielt i Reinli er at store deler av bygda har blitt med og er aksjonærer. Kraftverket gir en god biinntekt til gårdsbrukene som igjen bidrar til at det blir mer attraktivt for de neste generasjoner å bosette seg på gården og i Reinli. Den økonomiske verdiskapningen er også viktig for samfunnet rundt. I Reinli var det lokale entreprenører som vant anbudet for bygging av anlegget.
Småkraft har sett ringvirkningsanalyser som viser at gjennomsnittlig 13,5 millioner kroner pr. kraftverk går i verdiskapning til lokalsamfunnet.
Samarbeidet har fungert veldig bra og vi synes vi blir hørt på en god måte. Småkraft stiller opp etter behov. De er raskt ute når det er noe vi trenger bistand til. Dette gir en god trygghet for meg som tilsynsvakt og alle de andre eierne. Elva gir også mer drift enn forventet. Det er nesten ingen stopp, kun noen sommeruker med for lite vann.