Meny
Gardene Krokstrand og Hammernes ligger i Beiardalen i Beiarn kommune. De har sammen med Statskog, som har store arealer i Beiarn, fallrettene i Muoidejohka. Grunneierne var bevisst på at elva kunne ha et godt potensiale for småkraft.. Hvordan verdiskapningen fra elva skulle realiseres var gjenstand for flere planer opp igjennom tidene. I 1944 ble det dannet andelslag med 68 medlemmer, der formålet var å skaffe elektrisitet til de som bodde innenfor Gråttånes i Beiardalen.
Mye av kraftressursene innerst i Beiardalen ble bygget ut tidlig på 90-tallet, men Muoidejohka ble den gang ikke berørt av utbyggingen. Da neste byggetrinn skulle realiseres seint på 90-tallet, var det meningen at også Muoidejohka skulle overføres til Glomfjord. Her ble imidlertid motstanden så stor at Regjeringen stoppet prosjektet i 2000, i siste liten før byggestart. Det var i Nyttåstalen 2001 at Stoltenberg proklamerte at «tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over»
I 2004 ble det inngått kontrakt med Småkraft, som tok på seg risikoen, arbeidet med konsesjonsprosessen og selve utbyggingen. Under sluttbefaring kom det frem at Statskog var eier for øvre del av fallet. Statskog ble aktiv medeier i prosjektet, og Muoidejohka Kraft AS ble tiltakshaver. NVE gav konsesjon i 2010. Sommeren 2011 kom gravemaskinene. Og i 2014 var kraftverket klar til å levere sitt bidrag i form av ny fornybar energi og lokale næringsinntekter.
Med vegger i naturstein og glassfasade, er stasjonsbygget blitt fint å se på, der det ligger pent tilpasset i terrenget like ved samløpet med Beiarelva.
Gjennomføringen av prosjektet har hatt sine utfordringer underveis, pilotprosjekt med boring fra fjellhall, vannvei i porøst fjell, kostbar tilgang til kraftnett og telenett, og en hard vinter i byggefasen – for å nevne noen.
Samarbeidet med grunneierne har vært godt. Deres bidrag i form av lokal kunnskap og tilstedeværelse i byggefase har bidratt til god prosjektgjennomføring.
Muoidejohka kraftverk har tilsig fra et nedbørfelt på 14 km2. Minstevassføringen om vinteren er 10 l/s, mens det om sommeren er 100 l/s. Inntak på kote 622 og kraftstasjon på kote 144 gir en fallhøyde på 478 meter. Produksjonen er estimert til 18,2 GWh i et normalår. Dette tilsvarer strømforbruket til 910 hustander.
Peltonturbinen har 5 stråler med en maksimal slukeevne på 1,50 m3/sek og driver en generator på 5490 kVA, 6600 v. All strøm transformeres opp til 22 kV og leveres på nettet. Nettet er forsterket til Beiarn trafo, som er ca 20 km lenger ned i Beiardalen.
Inntaksdammen er bygget som sprengte kulp med lav dam i armert betong med et støpt skille mellom fangdam og inntakskulp. Inntaket er godt tilpasset terrenget på stedet, og fremstår som beskjedne inngrep.
Rørgaten er i støpejern fra sjakt og til stasjon, mens sjakten er foret med stålrør. Diameter er 700 mm. Hele vannveien er i fjell/nedgravd.
Kraftstasjonsbygget er oppført i kjent Småkraft-stil, er på80 m2, bygget i dagen og godt integrert i terrenget. Avløpet føres i rør/kanal ut i elveløp.
