Historien om Tyttebærelva og Tyttebærdalen
Tyttebærdalen er et dalføre som ikke har hatt bosetting på grunn av topografien. Den er likevel godt kjent for sin morene oppe i dalen, som elven har banet seg vei gjennom. Universitetet i Tromsø bruker den ovenfor sine studenter i undervisningssammenheng. Løs masser fra fjorden og innover dalen er fra 1930 åra blitt brukt til veibygging lokalt, men fra 1985 og utover var det stor utskipning av grus til vei formål i hele Nord Norge. På 1990 tallet var det etablert et smoltanlegg i elva.. I området nederst i elva, ved stasjonen, er det i dag steinbrudd.

Dalføret er i lang tid brukt til beiteformål både for lokalbefolkningen og samer. I gamle dager var det Svensk samer som hadde sin rein her på sommerbeite og nå i senere tid er det samer fra Kautokeino.
Lokalbefolkningen og turister har gjennom lang tid brukt dalføret til jakt og fritidsaktiviteter, så det ferdes en god del folk der både sommer som vinter.

Bak i Tyttebærdalen ligger 3 store vann som elven har sitt utspring fra. Disse vannene er svært kalde pga at de ligger høyt og isbreen går derfor ned i det ene. Dalføret utvider seg når en kommer lenger opp i dalen, men skog vegetasjon forsvinner og det er lyng og stein som overtar. Her liker rypa seg senhøstes til jegernes store begeistring.

Bygginga av Tyttebærelva startet opp i september 2012, og prøvedrift avsluttet september 2014.

Det er installert en 6-strålet Pelton-turbin med en slukevne på 1,64 m3/s som opererer med et nettotrykk på 100,2mVS. Turbinen driver en generator på 1600kVA, 690V. Spenningen transformeres så opp til 22kV før strømmen leveres på nett.